Siv hadde helt vanlig hår, og hun så ikke ut som et skinnpennal heller. Hun var nok litt ambisiøs, men det er bare fint. Ikke lot hun seg skremme av sånne jantefolk heller, og det er også fint.
En dag sa hun til sin venn Carl: "Carl, jeg vil bli som deg." Da sa sikkert Carl (som måtte bøye hodet litt ned sånn at Siv ikke trengte å få øye på alle busemennene i oppstoppenesa hans): "Ja Siv, din tid kommer nok."
Det gikk noen år. Det kom flere pakistanere til verdens beste land, og mange fra Somalia. Av og til voldtok noen fra Somalia noen fra verdens beste land. Og det er ikke ok å voldta. De fra Pakistan likte godt å kjøre taxi i det fine været i verdens beste land, og det var mange som syntes det var godt med kebab etter en liten eller stor tur på byen, og det satte de nye landsmennene i sving. Men hver gang noen (brune) kanskje kjøpte litt kebabkjøtt eller hamburgere i Sverige (kom igjen alle vet at det er mye billigere med kjøtt i Sverige), som de ikke hadde lov til, eller kanskje tøyset litt med taxiløyva si, da ropte Siv: "Hei, se på han der, han utnytter verdens beste land!"
Etterhvert føltes kebab like norsk som sånn tacos, og mange vikinger i verdens beste land syntes i grunn at det var dårlig gjort med alle de taxipengene som gikk til palasser i Punjabprovinsen eller et sted rett i nærheten av punjabprovinsen. Eller kanskje Islamabad eller hva det heter der nere. De var lei av å være redd for å bli drept av alle de krigstraumatiserte fra fremmede kulturer på trikken også. Det var vaffal det Siv sa tror jeg. Jeg vet selvsagt ikke, for jeg synes det er ganske kjedelig med nyheter, jeg liker The Bachelor og Top Model mye bedre.
Men så ville Carl heller være i Spania hele tiden, og Siv fikk være sjef. Omtrent på det tidspunktet begynte hun å se veldig ut som et skinnpennal også, og håret hennes ble liksom sånn nylon-aktig. Når hun ikke sa at man skulle passe seg for alle de med turban og taxiløyve og en eim av karri rundt seg så sa hun kanskje "Nå må du ikke ta den sigaretten noe nærmere, for nylonparykken min tåler faktisk ikke det."
Kristin og Jens; hør-hør!
Vikingene begynner å bli litt mugne nå.
Vikinghjertene begynner kanskje å huske hvordan det var å krige.
Det synger i de sterke armene som kunne ro helt til England for å plyndre.
Skinnepennalet inneholder ikke akkurat fargestifter, men kampsanger.
Og vikinghertene vil ha lavere avgifter, og de vil kjøpe øl på søndager. De synes i grunn ikke de er noe særlig hedige som lever i verdens beste land, for det har de jo bestandig gjort. Det er jo vikingenes olje da. "Det ække vår skyld at døm ikke kan holde fred der nere."
Siv synger kampsangene sine så det dirrer i skinnpennalet og i verdens beste land. "Dette er en helt uholdbar situasjon, det sa vi allerede for tre år siden". (eller fem eller kanskje åtte til og med. Og vi er forresten Siv og Carl. Og noen flere omkring i det som heter distriktene, men de var nok mer opptatt av å plukke rips og andre hyggelige ting).
Og vikinghjertene de hadde nok ikke giddi og kjøre taxi eller vaske sykehus selv, for det er jo deres olje liksom. Og de må få seg tatovering og kjøpe ny sofa. Ha litt forståelse for vikingene da, det er faktisk ganske slitsomt å ro helt til England.
Siv synger at hun forstår. "Ja, sier hun. Vi hører faktisk på folk." Huff.
Kristin og Jens; Det ække greit å knerte folk på trikken. Det ække ok å stjæle, selv om hele situasjonen ligner innmari på Robin Hood. Og selv om man har skikkelig lyst til å pule så må man faktisk ha samtykke fra den man vil gjøre "det" med.
Vikingene var visst fremdeles vikinger, og selv om man gjerne tror at man er så innmari sivilisert, så liker man ikke å føle seg forskjellsbehandlet, lurt eller noe annet kjempedumt. Og Siv roper: "De lurer dere, de forskjellsbeandler dere, har du et palass i Punjabprovinsen kanskje? Ikke det nei, og du har jobbet siden du var seksten ja. Jaså ja." Og vikingen tenker kanskje fy søren. Og Siv synger "Jens er feig, han bryr seg ikke om deg!" Og vikingen tenker Fy flate assa Jens, jeg trodde faktisk dette var verdens beste land jeg. Siv synger "vi må passe oss for fiendene" og vikingene tenker Ja, jeg henter vikingskipet mitt nå jeg Siv. Og valgkortet.
Etterhvert skjønner vi ikke en dritt, for vi har blitt så fuckings dumme. Det er så dritmange dumminger i dette landet her, og det har skinnpennalet skjønt, og hun synger med en melodi som vikingene klarer å nynne på i mer enn to sekunder før de faller ut av det.
Så levde de lykkelige i alle sine dager, men det varte kanske ikke så lenge for plutselig blir man kanskje knertet på trikken av en viking som trodde at man var fra somalia og at man gjemte en atombombe under toppen fra Indiska, men som vikingen tror er en sari, for det bruker jo alle de pakkisene fra taliban som bor i Somalia og er med i sånn bande fra Romania.
Ok, Jens, ikke drit deg ut med sånn Å, jeg er en så grei kis lissam, jeg liker alle jeg, å karri er jo kjempegodt, alle skal med, klart vi har halal-ribbe på julaften lissam. Get real Jens, vikingene er i ferd med å sette seg i skipene sine, og de som synes Siv er et støkke sier det sikkert bare for å erte, hvis ikke er de ikke riktig kloke. (men det er de jo ikke, dumme meg.) Så Jens, kanskje du bare skal begynne å være littegranne streng, for alle vet jo hvordan man bar lo seg ihjel bak ryggen til den læreren som bare ville være grei hele tiden. De dreit seg jo bare ut.
Ok, her kommer det kliss:
Allure
Pronunciation: \ə-ˈlu̇r\
Function: transitive verb
Inflected Form(s): al·lured; al·lur·ing
Etymology: Middle English aluren, from Middle French alurer, from Old French, from a- (from Latin ad-) + lure, leurelure — more at lure Date: 15th century
: to entice by charm or attraction
Ja, men da betyr vel det at Jentelusen er allured da. Fodi noen er så innmari alluring måske. Jeppsi.
